«In statu confessionis» – Når bekjennelsen settes til side
Kan egentlig lutherske kirker og organisasjoner sette kirkens bekjennelse til side, eller avgjøre saker og spørsmål uten å konsultere bekjennelsen? Hva er vårt kall når bekjennelsen settes til side eller motsies hos oss, og hvorfor er dette kallet så viktig?